Hassan Balhas, en 34 år gammel mann fra den sørlige delen av Libanon har derimot vært svært heldig. En vennegjeng fra Norge sørger for at han regelmessig får tilsendt LoFric, en hjelp som har forandret og kanskje reddet livet hans.
Hassan er rullestolbruker og lammet fra livet og ned etter at han ble skutt ved et militært sjekkpunkt i havnebyen Tyr i 1989. Han har i hele denne tiden benyttet uridom og presset på blæra for å kunne tømme den. Dette har ført til utallige urinveisinfeksjoner med høy feber og mer eller mindre konstant medisinering med antibiotika som i Libanon kan kjøpes på apotek uten resept.
Fysioterapeut Sigrid Ann Mortensen har arbeidet i Libanon ved mange anledninger. På oppdrag for den norske humanitære hjelpeorganisasjonen NORWAC lærte hun Hassan å kjenne i 1994. Siden den gang har hun besøkt ham hvert år. Ved et besøk i Libanon i 2007 hadde hun med seg forskjellige LoFric kateterprøver. Her forteller hun med egne ord fra dette møtet:
"Vi besøkte Hassan i Siddiquine, en av de mange landsbyene som ble tungt bombet under krigen sommeren 2006. Det er ikke lenger mulig for meg å gjenkjenne omgivelsene rundt landsbyen enda jeg har vært i dette området mange ganger. Nesten alle husene rundt hjemmet til familien Balhas er lagt i ruiner. Familiens hus er også svært skadet. Det er store skader på vegger og tak, og alle vinduer og dører mangler.
Under krigen sommeren 2006 ble Hassan og hans familie tvunget til å flykte fra hjemmet sitt, en situasjon som gjorde Hassan’s urinveisproblemer mer problematisk enn tidligere. Han hadde kun tre uridomer igjen da familien måtte flykte, hvilket gjorde situasjonen enda verre.
Normalt skiftet Hassan uridom daglig og plutselig hadde han kun tre igjen til sitt daglige behov. Ingen kunne hjelpe ham å skaffe flere. Etter to uker da han hadde benyttet sin siste uridom i hele ti dager, hadde han store smerter og penisen hans var svært sår.
Siden desember 2006 har Hassan hatt urinveisinfeksjoner to ganger i måneden. Han hadde et stort forbruk av antibiotika. I løpet av besøket mitt ønsket jeg å informere Hassan og hans urolog om fordelene med RIK.
Fordi Hassan har to strikturer i urethra, kan kun en mykt kateter passere strikturene. En sykepleier fra Norge er sammen med oss på telefonen når vi gjennomgår teknikken RIK. Hassan og jeg smiler og ler når vi håndterer og leser brosjyrer, mens slektninger og naboer ser på med stor interesse. Første gangen er det litt vanskelig, men etter andre forsøk lykkes vi. Hassan er svært fornøyd med resultatet, spesielt siden alt annet han har prøvd tidligere har vært stive plastkateter.
Både Hassan og hans urolog er svært positive til RIK, men det store spørsmålet er hvordan håndtere kostnadene ved bruk av engangskateter i en så fattig del av verden. Løsningen for Hassan ble støtten fra vennegjengen i Norge samt pengebidrag fra en norsk venn. Resultatet er at han nå kan benytte RIK og LoFric. Siden han startet med RIK har han ikke hatt urinveisinfeksjoner og han trenger ikke benytte uridom. Han kateteriserer seg selv med LoFric fem ganger daglig og livskvaliteten hans er mye bedre.