Ryggmargsskader

Når ryggmargen er skadet, er det signalenes evne til å gå frem og tilbake svekket, noe som fører til vannlatingsproblemer.

Det finnes ulike typer skade på ryggmargen. Jo høyere opp i ryggmargen skaden oppstår, desto flere muskler påvirkes. Ved paraplegi er ryggmargen så skadet at bena er påvirket. Ved tetraplegi er både armer og ben påvirket.

Komplett ryggmargsskade betyr at ryggmargen er fullstendig avkuttet. Ingen signaler kan gå langs den, slik at all følelse og evne til å bevege seg er borte nedenfor skadepunktet.

Hvis skaden er inkomplett, mangler du en viss kontroll over musklene dine. Noen signaler går likevel gjennom. Hvis du har noe motorisk kontroll i hendene og armene, vil du mest sannsynlig kunne velge selvkateterisering som et alternativ for vannlating.

Den anatomiske plasseringen og alvorlighetsgraden til skaden avgjør hvilket blæreproblem du har. Kort sagt, jo høyere skaden sitter, desto mer alvorlig kan den være for helsen din. Dette er knyttet til tap av styring og kontroll over vannlatingen fra hjernen og hjernens sentre.

En skade over det anatomiske nivået til virvel TH12/L1 kan forårsake noe kalt DSD (detrusor-sfinkter dyssynergi). Dette betyr at når det ikke finnes noe sentral styring av nervene, tar en refleksmuskel over, noe som gir et kaos av impulser som går gjennom til blæren og lukkemuskelen. Resultatet er at blæren og lukkemuskelen arbeider mot hverandre. Dette er farlig, siden det bygges opp høyt trykk i blæren slik at urin føres opp til nyrene, noe som kan skade dem. Dette er også forbundet med økt risiko for infeksjon og inkontinens.

Førstelinjebehandling er å redusere blæretrykket med legemidler og tømme blæren med RIK.

Dersom du har en skade lavere i ryggmargen ved eller under det anatomiske TH12/L1-nivået, reduseres muskeltonus i blæren og lukkemuskelen, siden dette området tar seg av reflekstømming av blæren. En komplett skade fører til arefleksi i blæreveggens muskulatur (manglende sammentrekning av blæremuskelen).

Skade under dette reflekssenteret påvirker noen av eller alle nervene i dette området, avhengig av typen lesjon. Hvis alle nerverøttene er påvirket, oppstår en tilstand med manglende sammentrekning i blæreveggens muskulatur og lukkemuskelen. Inkomplette lesjoner er imidlertid de vanligste, og da er bare noen nervefibre påvirket, slik at det kan være delvis funksjon. Fylling av blæren kan for eksempel registreres, men aktivering av blæreveggens muskulatur og/eller lukkemuskelen er ikke mulig.

En lav ryggmargsskade fører til retensjon eller ufullstendig tømming, urinveisinfeksjoner og inkontinens (overflow). Første behandling er RIK.

Det er også verdt å nevne at nyere studier indikerer at opptil 30 % av de som mister kontroll over blæren, får før eller senere tilbake kontrollen etter skaden.